Lik dette:

En av de største utfordringene for meg her i Leuven har vært det å oppdage nye sider ved meg selv. Noe som egentlig kan være ganske positivt i seg selv, samtidig som det er veldig utfordrende emosjonelt. Jeg tror ikke at jeg er alene om det. I de samtalene jeg har hatt med mine erasmus-venner, så har jeg erfart at de også har oppdaget nye sider ved seg selv. De har også måttet konfrontere sine egne fordommer, slik som jeg har måttet.  Men for meg er det litt annerledes fordi jeg er fra Norge, men  jeg har ikke norsk utseende som innvandret til Norge. Så her skal jeg dele mitt inntrykk av mine første samtaler med ersamus-studenter og andre mennesker i Leuven.

På hver samling eller anledninger hvor jeg har møt nye mennesker starter de vanligvis med det aller vanligste spørsmålet:
- ”What’s your name?”

Og etter å ha sagt mitt navn gjentatte ganger går de videre til neste spørsmål:
- ”Where do you come from?”

“ I’m from Norway,” svarer jeg (som regel svakt og usikkert). Da pleier de å se på meg med overrasket blikk og venter en forklaring samtidig som de ofte rekker å si: ”But you don’t look like a Norwegian,” hvor jeg presiserer: ”But I’m originally from Kurdistan”. Etter dette fortsetter jeg med å forklare hvor Kurdistan er og fortelle om min kurdiske historie så godt jeg kan i løpet av den tiden jeg har til rådighet.

Dette har fått meg til å tenke at jeg ikke bare er kurder. Selv om jeg snakker flytende kurdisk, skriver på kurdisk, har en kurdisk familie, elsker kurdisk mat og drømmer om å reise tilbake til hjemlandet for å jobbe med utdanning for befolkningen der. Slike tanker har blitt dyrket i “oss” kurdere gjennom hele oppdragelsen.

Men så spør jeg meg selv:
-Er jeg bare kurder? Eller er jeg også litt norsk? Kan man være kurder-norsk? Hva er det som kan beskrive meg som en nordmann?

Det å bo i Norge, ha norsk statsborgerskap, spisse brunost, feire 17. mai, jobbe og studere i Norge, ha norske venner, like norsk landskap og spise svin. Er dette fasiten på å være norsk? For da er jeg en ekte nordmann!!

På bildet ser dere meg og mine internasjonale venner feire 21. mars (Newroz – kurdisk nyttår) på tradisjonelt vis med piknik i parken. Blant oss er det et mangfold av ulike nasjonaliteter: Polakker, engelskmenn, spanjoler, amerikanere, belgiere og men, den eneste kurder-nordmannen:-)

Kurdisk-norsk hilsen fra Avin